Bloggoppgave 16: Retorisk analyse av talen til Hadia Tajik

I anledning ved markering av 70-årsdagen for deportasjonen av norske jøder holdt Hadia Tajik tale ved minnesmerket for deporterte norske jøder på Akerhuskaia i Oslo. Dette var en tale som var preget av Etos, Logo og Patos. Hun åpner talen med logos når hun sier hvor mange som ble tvunget med på dette skipet som ble kalt Donau, hvor mange som overlevde, hvor mange som ble arrestert å hvordan de døde på. Dette gjør det også troverdig å høre på når hun kommer med slike konkrete opplysninger. Etter hun har innledet med dette går hun over til å utrykke sin sorg og sier at ”i dag minnes vi dem alle”. Dette gir patos i talen, hun viser følelser og sier også at ”selv om det er vondt å huske skal vi aldri glemme hva Hitlers regime gjorde mot jødene”. Nå har jeg ikke hørt talen men når jeg leser denne talen merker jeg det at jeg kan forestille meg hvordan hun valgte å fremføre denne talen. Jeg tror at talen bar preg av følelser for det meste, og det gjør det troverdig å høre på. Når hun viser følelser kjøper folk det. Folk kan bli på virket av hvordan hun kroppsspråket hennes her i talen, hvordan hun snakker og hvordan væremåten hennes er.

Det er publikum kanskje mest rettet til jødene hun viser sin sorg til. Det er de som er mottakeren. Vi kan bruke den retoriske femkanten når vi analyserer talen (den språklige situasjonen, saken som er tema, mottakergruppen hvem skal nås?, språkbruk mediabruk og virkemidler og avsenders etos.)  den språklige situasjonen er jo denne markeringen for jøder og at det er de som skal sørges over, det er det hun taler om. Saken eller temaet i talen er hva som skjedde i 1942, hvilke grusomheter Hitler hadde gjort mot jøder og hvordan det har påvirket andre jøder i Norge i dagens samfunn. Hun sier jo at de sliter enda med å utrykke seg for hvem de egentlig er på grunn av de er redde.

Mottakergruppen er jødene og publikum, men det er egentlig til jødene hun snakker til. Språkbruken hennes er bra, hun taler om at dette skal de klare å komme seg gjennom sammen og her bruker hun virkemiddelet gjentakelse, ”Alt som har skjedd kan gi gjenklang i vår nåtid, Alt som har skjedd kan skje igjen i vår fremtid”. Hennes etos eller troverdighet er overbevisende, hun klarer å overbevise de med å bruke logos og patos. Når hun først forteller om de forskjellige grusomhetene som har skjedd så er hun konkret og viser at hun vet hva hun prater om. I tillegg til dette viser hun følelser noe som gir høy etos og publikum tror på det hun sier og tror på det hun viser. Helt i slutten sier hun ”menneskets verdi må vi markere hver eneste dag” dette er en veldig fin avrunding på talen der hun minner alle om at verdiene et menneske har er viktig og dette må vi markere hver eneste dag