I anledning ved markering av 70-årsdagen for
deportasjonen av norske jøder holdt Hadia Tajik tale ved minnesmerket for
deporterte norske jøder på Akerhuskaia i Oslo. Dette var en tale som var preget
av Etos, Logo og Patos. Hun åpner talen med logos når hun sier hvor mange som
ble tvunget med på dette skipet som ble kalt Donau, hvor mange som overlevde,
hvor mange som ble arrestert å hvordan de døde på. Dette gjør det også
troverdig å høre på når hun kommer med slike konkrete opplysninger. Etter hun
har innledet med dette går hun over til å utrykke sin sorg og sier at ”i dag
minnes vi dem alle”. Dette gir patos i talen, hun viser følelser og sier også
at ”selv om det er vondt å huske skal vi aldri glemme hva Hitlers regime gjorde
mot jødene”. Nå har jeg ikke hørt talen men når jeg leser denne talen merker
jeg det at jeg kan forestille meg hvordan hun valgte å fremføre denne talen.
Jeg tror at talen bar preg av følelser for det meste, og det gjør det troverdig
å høre på. Når hun viser følelser kjøper folk det. Folk kan bli på virket av
hvordan hun kroppsspråket hennes her i talen, hvordan hun snakker og hvordan
væremåten hennes er.
Det er publikum kanskje mest rettet til
jødene hun viser sin sorg til. Det er de som er mottakeren. Vi kan bruke den
retoriske femkanten når vi analyserer talen (den språklige situasjonen, saken
som er tema, mottakergruppen hvem skal nås?, språkbruk mediabruk og virkemidler
og avsenders etos.) den språklige
situasjonen er jo denne markeringen for jøder og at det er de som skal sørges
over, det er det hun taler om. Saken eller temaet i talen er hva som skjedde i
1942, hvilke grusomheter Hitler hadde gjort mot jøder og hvordan det har påvirket
andre jøder i Norge i dagens samfunn. Hun sier jo at de sliter enda med å
utrykke seg for hvem de egentlig er på grunn av de er redde.
Mottakergruppen er jødene og publikum, men
det er egentlig til jødene hun snakker til. Språkbruken hennes er bra, hun
taler om at dette skal de klare å komme seg gjennom sammen og her bruker hun
virkemiddelet gjentakelse, ”Alt som har skjedd kan gi gjenklang i vår nåtid,
Alt som har skjedd kan skje igjen i vår fremtid”. Hennes etos eller
troverdighet er overbevisende, hun klarer å overbevise de med å bruke logos og
patos. Når hun først forteller om de forskjellige grusomhetene som har skjedd
så er hun konkret og viser at hun vet hva hun prater om. I tillegg til dette
viser hun følelser noe som gir høy etos og publikum tror på det hun sier og
tror på det hun viser. Helt i slutten sier hun ”menneskets verdi må vi markere
hver eneste dag” dette er en veldig fin avrunding på talen der hun minner alle
om at verdiene et menneske har er viktig og dette må vi markere hver eneste dag